Etter å ha sjekket inn og slappet av litt på rommet, ble vi hentet av vår guide for dagen. Jeg har i Bangalore vært heldig og ikke sett barn som tigger. Det tok ca tre minutter fra vi reiste fra hotellet før jeg så den første lille barnehånden som banket på bilvinduet og forsøkte å selge oss kulepenner. Hjerteskjærende opplevelse, men desverre ikke så mye vi kan få gjort med det.
Først på vårt tettpakkede se-alt-i-Delhi-på-en-dag-program sto et besøk til Indias største moské, Jama Masjid i Old Delhi. Da vi kom frem var den stengt for turister på grunn av bønn. Frem til den åpnet igjen tok vi en gåtur gjennom gatene og de trange smugene i Old Delhi. Her fikk vi virkelig se hva India kan være – stram lukt av urin, menn som sov på fortauet, ”barbersalonger” der både barbereren og kunden satt rett på gaten, et vanvittig virrvarr av strøm- og telefonkabler som hang mellom husene, menn som satt og spilte kort, slosskamp mellom rickshaw-sykkelførere og salg av de underligste ting.
Først på vårt tettpakkede se-alt-i-Delhi-på-en-dag-program sto et besøk til Indias største moské, Jama Masjid i Old Delhi. Da vi kom frem var den stengt for turister på grunn av bønn. Frem til den åpnet igjen tok vi en gåtur gjennom gatene og de trange smugene i Old Delhi. Her fikk vi virkelig se hva India kan være – stram lukt av urin, menn som sov på fortauet, ”barbersalonger” der både barbereren og kunden satt rett på gaten, et vanvittig virrvarr av strøm- og telefonkabler som hang mellom husene, menn som satt og spilte kort, slosskamp mellom rickshaw-sykkelførere og salg av de underligste ting.
Da guiden vår i tillegg fortalte oss at det var en rolig dag siden det var søndag, kan man kanskje innbile seg hvordan det er på hverdagene..
Moskéen var stor og flott, men som med så mye annet her i India, bar den preg av slitasje og dårlig vedlikehold.
Moskéen var stor og flott, men som med så mye annet her i India, bar den preg av slitasje og dårlig vedlikehold.
Veien bar videre til Raj Ghat, kremeringsstedet for Mahatma Gandhi. Deretter så vi Humayun’s Tomb – en fantatisk grav bygget i 1562 av den første enken etter Mughal Emperor Humayun og skal etter sigende ha vært inspirasjonskilden til Taj Mahal. Fantastisk flott bygg!
Etter det kjørte vi videre til Qutub Minar – verdens høyeste monument. Det rager 72 meter opp i luften, ble bygget i 1206 og er på UNESCOs verdensarvliste. Rundt denne søylen er det i tillegg ruiner etter gamle gravkamre og tempel. Vi stoppet også ved presidentpalasset og regjeringsbygningene og India gate. Disse ble bygget av britene da de regjerte i India og viser hvilken stormakt England en gang var. Presidentpalasset er den største presidentboligen i hele verden og er bebodd av Indias president den dag i dag. India gate ble bygget til minne om de indiske soldatene som falt i første verdenskrig og i krigene i Afghanistan.
I tillegg til alle monumentene, templene og palassene, er det hele tiden masse så se gjennom bilvinduet. Trafikken, de falleferdige husene, fattigdommen, luktene, lydene og intensiteten kan rett og slett ikke beskrives med ord. Igjen er nok det som gjør størst inntrykk på meg, de enorme kontrastene man finner her. I den ene enden av skalaen den lille jenta som dro meg i hånden, så på meg med de største, bedende øynene og ville selge meg noen hjemmeflettede armbånd. I den andre enden gjestene på Hotel Imperial – blant andre en damer med dyre designerstiletter i frokostrestauranten og en Sikh med flott bart og en fantastisk drakt med gull, glitter og ridestøvler. Selv om det er mange som er lite priviligerte her er det fint å vite at India har et velutbygd utdanningssystem med gratis skoler og universiteter til alle. Forutsetningen er imidlertid selvfølgelig at foreldrene sender dem dit. Jeg tror ikke foreldrene til kulepenn-jenta eller armbånd-jenta tenker så mye på det..
I dag, mandag, har vi kjørt fra Delhi til Jaipur. Sjåføren vår, Kamal, er en snakkesalig mann som har fortalt oss alt om seg selv, spurt oss ut om alt om oss, fortalt og pekt underveis, lært oss ord og setninger på hindi og underholdt oss under hele den fem timers lange turen fra Delhi til Jaipur. Veistandarden har vært overraskende bra. Det har vært 4- til 8-feltsvei stort sett hele veien. Vi har sett kameler, apekatter, hester og kuer og de merkeligste farkoster.
I tillegg til alle monumentene, templene og palassene, er det hele tiden masse så se gjennom bilvinduet. Trafikken, de falleferdige husene, fattigdommen, luktene, lydene og intensiteten kan rett og slett ikke beskrives med ord. Igjen er nok det som gjør størst inntrykk på meg, de enorme kontrastene man finner her. I den ene enden av skalaen den lille jenta som dro meg i hånden, så på meg med de største, bedende øynene og ville selge meg noen hjemmeflettede armbånd. I den andre enden gjestene på Hotel Imperial – blant andre en damer med dyre designerstiletter i frokostrestauranten og en Sikh med flott bart og en fantastisk drakt med gull, glitter og ridestøvler. Selv om det er mange som er lite priviligerte her er det fint å vite at India har et velutbygd utdanningssystem med gratis skoler og universiteter til alle. Forutsetningen er imidlertid selvfølgelig at foreldrene sender dem dit. Jeg tror ikke foreldrene til kulepenn-jenta eller armbånd-jenta tenker så mye på det..
I dag, mandag, har vi kjørt fra Delhi til Jaipur. Sjåføren vår, Kamal, er en snakkesalig mann som har fortalt oss alt om seg selv, spurt oss ut om alt om oss, fortalt og pekt underveis, lært oss ord og setninger på hindi og underholdt oss under hele den fem timers lange turen fra Delhi til Jaipur. Veistandarden har vært overraskende bra. Det har vært 4- til 8-feltsvei stort sett hele veien. Vi har sett kameler, apekatter, hester og kuer og de merkeligste farkoster.
Fremme i Jaipur ventet kanskje det vakreste jeg noen sinne har sett. Hotel Oberoj Rajvilas Jaipur er samling av små hus spredt rundt i et nydelig parkanlegg. Her er det et rikt fugleliv med blant annet påfugler vandrende rundt oss. Vi har vår egen lille hytte med himmelseng og nedsenket marmorbadekar og store vinduer ut mot en liten avskjermet hage. Servicen og diskresjonen er uten sidestykke! Her kan man lett finne roen. Middagen er blitt fortært utendørs i nydelige omgivelser med levende harpe-, tromme- og fløytemusikk behagelig i bakgrunnen. Jeg legger ved bilder istedet for å beskrive alt med ord – man går rett og slett tom for superlativer!! 
